Moakamben har det meste; riss, dieder, kamin, overheng, bratt vegg etc., men manglar reine sva-ruter. Feltet er ikkje eit utprega nybyrjarfelt, da det er få svært lette ruter. På mange av rutene er det lett å sette opp topptau. Rutene er frå 15m til 75m. Feltet kan by på eksponert klatring, da det er ca. 150 m. ned til elva i dalbotnen.
Tilkomsten går gjennom steinur og har litt enkel klyving, buldrefeltet før en starter oppstigningen er mer familievenlig.
NB! Det er en del løs stein på Moa og det kan være andre klatrere på hyllene høyere opp ANBEFALER HJELM fra en går ut av steinuren til en er nede igjen
Gradering:
I byrjinga var det ikkje mange i klatremiljøet i Årdal som hadde vore rundt omkring på forskjellige klatrefelt. Ved gradering av rutene hadde me gradering frå fjellet som utgangspunkt, da det var der me hadde lært å klatre. Dette har ført til at rutene ikkje er særs lett graderte. Dette er noko me har erfart etter som vår horisont har utvida seg. Likevel har me valt å halde på denne tradisjonen ved gradering av nye ruter. Ha derfor dette i bakhovudet når du skal klatre på leiing.
🇬🇧 Moakamben has most types of climbing: cracks, dihedrals, chimneys, overhangs, steep walls, etc., but lacks pure slab routes. The crag is not particularly beginner‑friendly, as there are few very easy routes. On many of the routes it is relatively easy to set up a top‑rope. Route lengths range from 15 m to 75 m. The area can offer very exposed climbing, as there is about a 150 m drop down to the river in the valley floor.
Access goes through scree and involves some easy scrambling. The bouldering area before starting the main ascent is more family‑friendly.
NB! There is a fair amount of loose rock at Moa, and there may be other climbers on ledges higher up. Helmet use is strongly recommended from the moment you leave the scree until you are back down again.
Grading:
In the beginning, there were few people in the climbing community in Årdal who had visited a wide range of different climbing areas. When grading the routes, alpine routes—particularly those in Hurrungane—were used as the main reference, as this is where climbing in Årdal originated. As a result, some routes may be perceived as sandbagged. We have become aware of this over time as our horizons have expanded. Nevertheless, we have chosen to maintain this tradition when grading new routes. Please keep this in mind when leading climbs.