Fjellveggen er rundt 100 meter bred, men ganske oppdelt av hyller og andre formasjoner. Høyden på rutene varierer fra ca. 5 til nærmere 50 meter.
De fleste rutene har toppanker med ringbolter eller tilsvarende i toppen, og de fleste rutene kan greit topptaues. Fjellet har god friksjon og det er lite løst fjell. Feltet er omgitt av skog, og vegetasjonen gror raskt både i og rundt veggen. Feltet brukes en del, men det er ikke veldig mye trafikk.
Gjellberget ble tatt i bruk som klatrefelt i 1975 av Bo Nyborg Anderson og Sverre Søgård, og kort tid etter fikk de følge av Finn Dæhli, Rolf Bryhn og noen til. Finn Dæhli har trolig klatret flere av rutene i området fra rute 6 til rute 11, men infoen her er mangelfull. Den gang var det ikke alltid vanlig å gi rutene navn, og mye av informasjonen har gått tapt. På slutten av 1980-tallet økte aktiviteten, og fra 1990 til 1993 ble mye arbeid lagt ned i pussing og boring. Vanskeligere og lengre ruter ble etablert, men det er fremdeles de gode gamle 5'er-rutene som utmerker seg med best kvalitet.
Tage Bjerken har reboltet store deler av feltet i 2026
